Haruki Murakimi: Kafka på stranden

Enda en av Murakamis mursteiner. Også denne gangen om isolerte mennesker som svever rundt på jakt etter mening og tilhørighet. Også denne gangen jaktes det uten veldig stor entusiasme. Vi befinner oss i Japan. Stort sett foregår det hele i nokså grisgrendte strøk og det er ikke mange mennesker som deltar i plottet. Hvis du ikke klarer bøker der en av de viktigste personene snakker med katter og har sterk hallusinasjoner bør du ligge unna. Dette er ikke noe for dem som liker A4 romaner og realisme. Hovedpersonen rømmer hjemmefra den dagen han fyller 15. Reiser av gårde helt på måfå og havner på et svært underlig privat bibliotek der den litt eldre androgyne Oshima tar seg av ham og gir ham en jobb. Kafka leter litt halvhjertet etter en mor og en søster som er blitt borte for lenge siden. Han fornemmer at han er på sporet av dem, men har virkelig ikke filla av peiling på hva han ser etter. Fremdriften i prosjektet blir jo deretter. Dette er en roman som virkelig flyter lett. Murakami har en fremragende sans for det absurde, og vever det sammen med realistiske detaljer på en måte som er svært besnærende.

Har du mage til nærmere 500 sider surrealisme er dette noe du bør sette tennene i.

Durell, Lawrence: The dark labyrint

Denne Durell ligger noe tilbake i tid med sitt forfatterverk. Den mørke labyrinten er skrevet så tidlig som i 1947 eller deromkring. Den befatter seg med en hådnfull menneskeskjebner som alle knyttes sammen i en svært kort, men fatal, periode. Alle de involverte er med på en omvisning i labyrinten på Kreta når deler av taket faller ned og de spres for alle vinder. Det mest spesielle og egentlig det eneste interessante med boken er at det er en av de første bøkene der de snur rundt på historien og forteller deler av slutten til å begynne med. Dette med å klippe rundt på tidslinjen og stokke om på persongalleriet har blitt langt mer vanlig enn det var på 1940 tallet. Dette er et svært famlende forsøk og ressultatet fremstår som svært rotete. Boken har ikke så veldig store litterære kvaliteter, men er interessant for litteraturhistorikkere. Den er også interessant for dem som driver med litterær kjønnsforskning. Det er så og si bare mennene som utstyres med et liv og en personlighet. De få kvinnene som deltar i historien blir vi i svært liten grad kjent med og de forblir nærmest sjablonger.

Hopp over denne, hvis ikke du absolutt må.