Philip Pullman, Den mørke materien

Jeg har sjelden irritert meg mer over en bok enn over denne. Jeg syns historien er tynn, og delvis stjålet fra andre og langt bedre forfattere. Jeg syns språket er elendig, det må være en av de tynnere oversettelsene jeg har lest på svært lenge. Det skal liksom være litt fantasy, men det er alt for jordnært til det, det skal liksom være litt realistisk men det er alt for flytende til å være troverdig. Historien om de to ungdommene som skal redde, ikke bare verden, men en ualminnelig stor mengde verdener er patetisk og ganske enkelt skrevet for å smiske med tenåringspublikumet. Det slette hentydningene til new-age og moderne fysikk og nevrologi er mildt sagt banale. ALLIKEVEL HAR JEG LEST NESTEN 1500 SIDER AV MØLET. Det medfører at det verken er forfatteren, hans foreldre, andre fjerntliggende slektninger av forfatteren eller oversetteren som i denne sammenheng er den største idioten, men meg som leser. Jeg har nesten ikke lest en side uten å irritere meg kraftig, men jeg har vært ute av stand til å slutte å lese!! Det er virkelig en bragd Pullman har begått her og han vil ikke bli glemt med det første.