Michael Crichton; Transit

En passe røslig roman i grenselandet mellom sc-fi og middelalder fortellinger. Chricton lar fortellingen ta utgangspunkt i litt konklimonkevarianter av moderne kvant-fysikk for å skape et snev av realisme over de tidsreisene han sender hovedpersonene ut på.
Et hypermoderne fysikkerbasert forskningsselskap finner opp en mulighet til å sende mennesker i tid, eller rettere sagt mellom forskjellige dimensjoner. De skal prøve å tjene penger på å selge folk autentiske opplevelser i historisk riktige temaparker. De sponser et større utgravingsprosjekt i en middelalderby i Frankrike.

Det å sende folk rundt omkring i tid og rom går jo med ujevne mellomrom galt. Det gjør det selvfølgelig for heltene i denne historien. Historien har likevel et sug som gjør at denne leseren kastet bort litt mer enn en hel natt på den. Det er et rikt persongalleri og en del spennende intriger og konstellasjoner som gjør at man sliter med å legge den fra seg.

Jon Bing; Oslo 2084

Bing er tilbake med en strålende liten samling historier. Ikke mye til rød tråd, boken kan vel nesten heller kalles en novellesamling og ikke en roman, men det taler ikke mot den på noen måte.
Bing fabulerer med en litt sorgmunter undertone om mulig forbrytelser i et litt postapokalyptisk Oslo. Det er et snodig og grått landskap som tegnes på basis av byen slik vi som bor her kjenner den, men med akkurat den passelige vrien som skaper usikkerhet og spenning hos leseren. Det fabuleres om det flomrammede t-bane nettet som er fullt av båtfolk. De unndrar seg de vanlige normene, registrering og normer. Lik dukker opp og det er tydeligvis noen som ønsker å få klørne i de vasstrukne tunnelene.
I en av historiene er en av de nedlagt oljeplattformene i Nordsjøen omgjort til et privat fluktsikkert fengsel. Det er kanskje ikke så sikkert som alle liker å gjøre inntrykk av. Historien pyntes med et par små absurde og litt groteske detaljer. Akkurat lugubert nok til å sette en liten gysning i en stakkars leser.

Bing har nok oversikt over den teknologien han bruker og misbruker til at det ikke er påtrengende. Vekten blir på miljøskildringer, personer, historien og artige smådetaljer som genspleisede kjæleelefanter i miniatyrstørrelse.
Dette er historier i beste Bing format, slik han fabulerte dem på 70 tallet. Litt dystrere, men med glimt i øye. Og det er artig med Oslo perspektivet hans. Savner en flaggerkatt, men det er ikke noe stort problem.

Nikolaj Frobenius; Det aller minste

Liten bok om de små tingene her i verden. Det er ikke store heroiske personer Frobenius nærmer seg i denne lille, men absolutt innholdsrike fortellingen.

Hovedpersonen, Jon, lever i en liten verden, sin egen verden. Han har en familie i oppløsning, magre minner, dårlige eller i det minste rare forhold til sine søsken og en far som nærmest er en grønnsak. Frobenius har stengt Jon inne i en liten bygd på østlandet, ikke langt unna de store viddene. Det skjer ingen ting i bygda, tiden står stille. Ingen i bygda bryr seg om noen andre, og Jon bryr seg ikke noe om dem. Jon prøver å finne minnene, minner om familie, om moren som tok livet av seg. Han prøver å lage et slags mønster i hodet sitt og livet sitt slik at ting henger sammen. Men jo mer han tenker jo mindre og rare blir verden hans.

De små tingene Frobenius snakker om i denne boken er veldig allmenmenneskelige, det er lett å kjenne seg igjen. Men det er en nokså trist liten bok og bør ikke leses hvis du ikke har hodet over vannet sånn passelig. En god bok, men tøff.

Don DeLillo; Cosmopolis

Cosmolis kommer jeg aldri til å les meg gjennom, selv om den er en liten slintre av en bok på snaue 180 sider. Anslaget er ikke så aller verst, men det er ingen ting som går noe sted. Jeg har lest de første 55 sidene. En alt for rik person har seg med en dame, har et annet forhold til en annen dame. Handler aksjer og kjører alt for stor bil. Jeg tror vekten ligger på å skape en dystopisk, mørk stemning, men det blir aldri noe annet enn klisjeer. Noen steder tangerer DeLillo opp mot de slappeste delene av American Psyco, men det blir ikke noe greie på..

Bruk tiden på å se på noe ordentlig dårlig på TV i stedet!!

Bruce Sterling; Islands in the Net

En stor og tykk og typisk moderne amerikansk scifi roman. Etter en litt langsom start på et slags feriehotell i Galveston, Texas skyter ting fart. Det samles underlige datapirater fra flere deler av kloden for å ha et slags forsoningsmøte. En av dem drepes av en robot og helvete bryter løs. Hovedpersonen Laura trekkes inn i krigsutbrudd på Jamaica, i Singapore og Sahara.
Samfunnet har gått en smule i oppløsning, nettet er en egen kraft, nasjonalstaten har stort sett gått i oppløsning og multinasjonale selskaper spiller viktige roller.

Det er ikke helt klart at hovedpersonen er en representant for det gode, ei heller om de hun bekjemper nødvendigvis er onde. Hun gjør gale valg (ellers ville det blitt en kort fortelling) men er et helt menneske med motsetninger og personlighet.

Historien er på en måte en klassisk godt mot ondt, men det er så mange forskjellig aktører av high-tech typen og forskjellige sosiale og politiske konstruksjoner at det ikke er helt som i gamle dager.
Det er mange artige detaljer, både på beskrivelsene av konfliktene, menneskene som dukker opp underveis og de tekniske dingsene de befatter seg med. Kreativt.

Historien har det litt tregt til å begynne med. Men den kommer seg, midtpartiet gled fort unna. Slutten skal jeg ikke avsløre på annen måte enn å si at jeg er veldig glad for at forfatteren ikke falt for ristelsen til å gjøre en skikkelig hollywood greie ut av det.

Boka anbefales selv om den er gode 15 år gammel, så har den noe i seg som fremdeles er givende.