Richard P. Feynman: Surely You're Joking, Mr. Feynman! (Adventures of a Curious Character)

En av forrige århundres (sic) mest bemerkelsesverdige fysikere heter Richard Feynman. Han er kjent for to ting. Det ene er sin deltakelse i Los Alamos prosjektet. De utviklet atombomben der på slutten av andre verdenskrig. Det andre han er kjent for er å være en vannvittig god foreleser. Hans elever skrev notater på forelesningene hans og har senere utgitt det hele i et nokså røslig trebindsverk. Sjekk amazon.com hvis du skulle føle trang til det. Han var også med på å utvikle noen av de mer grensesprengende konseptene i nyere fysikk på 50 og 60 tallet.

I denne boken fremstiller han seg mest som en underlig skrue som har stor sans for absurde detaljer og evnen han har til å dirke opp låser (!). På noen plan minner det hele litt om The curious incident with the dog in the night, det smaker litt av autisme light. Det hele er litt vel navlebeskuende og av typen ”se hvor kul og gal jeg er selv om jeg er fysikkprofessor”. Av og til er boken befriende brautende, av og til rett og slett en smule platt.

Jeg hadde forventet en bok med mer vekt på de oppdagelsene og innovasjonene han har vært med på. Eventuelt en bok om hvorfor han ble en så sagnomsust foreleser. Jeg fikk noe helt annet enn det jeg forventet, og godt er det, selv om det absolutt kunne vært bedre.


Om boken på Bokkilden

Yann Martell: Historien om Pi

Dette er en passelig høytflytende historie om en 16 åring som virkelig får livet sitt snudd opp ned. Pi vokser opp i India der faren hans eier en dyrehage. Det går etterhvert dårlig. Dyrehagen selges og familien og en del av dyrene legger ut på en båttur rundt kloden. Selvfølgelig går det svært dårlig. Største deler av romanen foregår i en livbåt med Pi, en tiger og en del andre dyr som blir borte underveis. Det hele blir nokså eksistensielt i perioder. Hvor mye som er virkelig og hvor mye som er feberfantasier er en del av de tingene man som leser må ta stilling til.

Det er fullt av små perler av problemstillinger i boken. Min favoritt er den hvor Pi insisterer på at han som ungdomsopprør skal tilhøre tre religiøse retninger, han vil være muslim, kristen og hindu, mer eller mindre på en gang. Det er et festlig lite opptrinn der hans religiøse veiledere treffer på Pi, hans familie og hverandre. Kostelig.

Om boken på Bokkilden