Haruki Murakami: Sauejakten

Jeg er nokså uerfaren med Japansk litteratur, men det kommer jeg til å gjøre noe med. Ikke er det så anderledes at jeg har problemer med å forstå sammenhenger og det miljøet som presenteres og det er som presenteres er absolutt spennende. Historien som presenteres er sentrert rundt en mann i 30-års alderen. Han er litt rotløs, men akkurat passe oppegående. Det bringes inn en smule absurd fiksjon, i form av en sau som er udødelig og som kan ta bolig i mennesker. Sauenhar bygget opp en litt høyrevridd organisasjon som tjener en haug med penger. Nå er den personen sauen har tatt bolig i i ferd med å dø og ting må skje.

Hovedpersonen blir sendt ut på en mystisk reise fra Tokyos støy til Hokaidos snøkledde fjellstrøk. Det er usikkert for undertegnede om sauen er et sterkt symbol i japansk sammenheng. Det er heller ikke sikkert om det er viktig, men det er mulig jeg går glipp av noen betydningselementer.
Ingen av personene i historien har navn, og det med benevning blir faktisk diskutert på forskjellig steder i boken. Det er på et eller annet mystisk vis virkeligheten som sådann som settes på dagsorden i denne boken. Og det gis ikke noe svar på hvordan den blir til eller hvordan den skal forstås. Det er nesten ikke en gang sikkert at den eksisterer. Man må bare late som om det man opplever er viktig og riktig og gjøre det beste man kan ut av det.

Er jeg blitt klokere av denne boken eller mer forvirret... Jeg vet faktisk ikke...

Anais Nin: Ut av redet.

Anais Nin er den ukronede dronningen av erotisk litteratur. Hennes bøker som "Under a glass bell" og Venusdelta sentrer seg om menneskers fysiske attraksjon. Små snutter, noveller i formen, tar for seg mennesker tiltrekning til hverandre og ikke minst hva de faktisk foretar seg uten særlig mye klær på. Mye er relativt normalt og vanlig, en del er litt mer små-kinky enn det normale normenn foretar seg i sengen (eller andre steder). Også denne lille boken er fokusert på sex i forskjellige former. Det er en del av novellene som er sentrert i Frankrike, noen i USA. Gadd vite hva den boken ville avstedkommet av diskusjon hvis den ble fokusert i USA...

Anais Nin beskriver de forskjellige scenen og forløpene med en litt kjølig distanse, men allikevel med innlevelse og glede som gjør at det kribler hos leseren. De fleste har et bilde av erotikk som noe litt kjedelig å stuerent, Anais Nin klarer å skrive på en måte der språket bygger opp under det som foregår av handling i novellene. Det blir ikke kjedelig, det er såpass spennende og forunderlig at man ikke mister interessen underveis. Allikvel er ikke fokuset så sterkt på å være innovativ at det tar fokuset bort fra temaet hennes. Språklig syns jeg hun er i slekt med Hermann Hesse, for eksempel i Narsiss og Gullmunn og Steppeulven. Det glir godt, men ikke for glatt, det er en slags tåke i språket som tilslører og skaper en trollsk og distansert stemning, samtidig som det settes fokus på det essensielle.

Dette er absolutt lesbart, selv mange år etter at det er skrevet er det svært få som overgår henne på dette området.