Roy Jacobsen; Ismael

Kriminalroman i deilig format. Snaue 184 sider lang. Men det er langt nok til at historien aldri helt henger sammen.
Vi følger i litt assortert rekkefølge hovedpersonen Ismael i forbindelse med at han vikles inn i en historie med politiske intriger, gammelt stormaktsspill, koblinger til den kalde krigen og etterretningstjenester i flere land. Det drysses godt på med en smule sex, landsens idyll og natur. En dæsj bedre-Oslo-vest og en snev av politikerbyråkrati. Det hele sauses inn i en nokså absurd familie konstellasjon.
Det er godt skrevet og man trekkes med, men noen god helhetlig historie blir det ikke. Den store dramatikken uteblir og man fiser liksom ut uten noen avslutning og forløsning. Roy Jacobsen har skrevet langt bedre ting enn dette, men selv når han er ikke er bra, skriver han skikkelig godt.

Good Luck