Elfried Jelinek; Pianolærerinnen

Boken er meget omtalt etter at forfatterinnen har fått Nobelpris i litteratur. I omtalene av boken er det lagt vekt på den utrerte seksualiteten til den kvinnelige hovedpersonen, og spennet mellom den meget pyntelige fasaden hun har på dag tid som pianolærerinne og det utsvevende livet hun begår natterstider.

Det er ikke så fryktelig mye sex i boken, vekten ligger mer på konflikten og undertrykkingen moren utsetter pianolærerinne for. Og på hvordan pianolærerinnen lar denne undertrykkingen fortsette. Dette er i aller høyeste grad en psykologisk thriller og den får sin klassiske utløsning på slutten.

Pianolærerinnen har sitt daglige virke i sin oppvekst by, Wien. Hun begir seg ut på en underlig romanse med en av sine elever, som er betraktelig yngre enn henne. Mens hun og han prøver å bygge opp sitt rare forhold, får vi innblikk i hvordan moren hennes har bygget henne opp, og brutt henne ned til å bli et redskap for sin egne drøm. Morens undertrykking fungerer på sett og vis, men ikke helt. Datteren blir ikke den verdenskjente konsertpianisten som moren ønsker, men "bare" en professor på musikk konservatoriet.
Undertrykkelsen skaper en trykkoker effekt.Den undertrykte pianolærerinnen popper ut med en del nokså underlig seksuelt betonet adferd. Noen av dem ganske så kreative. Det hele topper seg i kommunikasjonen mellom pianolærerinne og eleven, der de smått perverse behovene til lærerinnen, forstå, misforståes, ønskes misforstått osv. osv.

Dette kan selvfølgelig leses som en litt kinky bok, men den bør også leses som et psykologisk drama om undertrykking, å la seg undertrykke og det å komme den type situasjoner i møte. Det er også en tråd som dreier seg om å trykke for mye av egne behov på sine barn.