Anais Nin er den ukronede dronningen av erotisk litteratur. Hennes bøker som "Under a glass bell" og Venusdelta sentrer seg om menneskers fysiske attraksjon. Små snutter, noveller i formen, tar for seg mennesker tiltrekning til hverandre og ikke minst hva de faktisk foretar seg uten særlig mye klær på. Mye er relativt normalt og vanlig, en del er litt mer små-kinky enn det normale normenn foretar seg i sengen (eller andre steder). Også denne lille boken er fokusert på sex i forskjellige former. Det er en del av novellene som er sentrert i Frankrike, noen i USA. Gadd vite hva den boken ville avstedkommet av diskusjon hvis den ble fokusert i USA...
Anais Nin beskriver de forskjellige scenen og forløpene med en litt kjølig distanse, men allikevel med innlevelse og glede som gjør at det kribler hos leseren. De fleste har et bilde av erotikk som noe litt kjedelig å stuerent, Anais Nin klarer å skrive på en måte der språket bygger opp under det som foregår av handling i novellene. Det blir ikke kjedelig, det er såpass spennende og forunderlig at man ikke mister interessen underveis. Allikvel er ikke fokuset så sterkt på å være innovativ at det tar fokuset bort fra temaet hennes. Språklig syns jeg hun er i slekt med Hermann Hesse, for eksempel i Narsiss og Gullmunn og Steppeulven. Det glir godt, men ikke for glatt, det er en slags tåke i språket som tilslører og skaper en trollsk og distansert stemning, samtidig som det settes fokus på det essensielle.
Dette er absolutt lesbart, selv mange år etter at det er skrevet er det svært få som overgår henne på dette området.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Jeg har også kost meg med Anais Nins noveller. Så vidt jeg vet ble de skrevet på oppdrag, betalt av en eksentrisk antikvitetshandler og riking. A Spy in the House of Love og Little Birds er to andre titler.
Smålun småporno, men samtidig riktig bra noveller, og Anais Nin regnes vel fortsatt som en av de våkne feministene for sin tid.
Post a Comment