Coehlo er en av forfatterne de intellektuelle elsker å hate. Jeg finner ham underfundig, små morsom og av og til tankevekkende. Jeg LIKER at mannen skriver bøker. Han skriver om noe. Han skriver om noe som betyr noe. Denne boken er intet unntak.
Hovedpersonen er en ung kvinne fra Coehlos hjemland som prøver lykken. Hun prøver ganske hardt. Noen vil si for hardt. Men det er ikke noe i teksten som legger opp til noen moralskfordømmende når den unge damen havner mer enn nokså langt ut på skråplanet, hun ender opp med å tjene penger på seksuelle tjenester i Sveits. Men det er ikke det overfladiske Coehlo er mest opptatt av. Den stabiliteten og den selvfølelsen og selvforståelsen hovedpersonen legger for en dag er mer sentral enn den faktiske reisen og det ytre forløpet.
Alt i alt kan det oppsummeres at dette er leseverdig, på mer enn ett plan.
Friday, August 26, 2005
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Har en Coehlo-bok i hylla som jeg har kikket stygt på i laange tider, og grudd meg for å lese (eller vurdert å droppe å lese) - med det du sier er at jeg kanskje bør prøve likevel?! Det var som pokker!
Dette er min yndlingsbok av Paulo Coelho. Den ga det meg mye å lese. Selv om jeg har lest det meste av det han har skrevet og fått noe ut av det.
Så jeg gir nå blaffen i at den intellektuelle eliten elsker å hate bøkene hans :o) For meg er det viktigere å si noe om hvilke bøker jeg får noe ut av, enn de bøkene jeg ikke får noe ut av.
"Lykken er det som du venter på, til din lugg blir grå. Og siden er lykken det som var, og du ikke har. " (Arnulf Øverland)
Post a Comment