Gert Nygaardshaug; Afrodites basseng

I beste Nygaardshaug stil. En nokså kjent sidrumpa norsk setting, med nokså sedvanlige norske mennesker opplever ting som snur verden på hodet. Den unge alenefar-biologen som bor avsondret til i en norsk dal har et godt, men litt snodig liv, der han forsker på noe litt snodig og perifert som ikke så veldig mange flere enn han er opptatt av. Rare ting begynner å skje, han får en gave fra noen han knapt kjenner, han begynner å drømme svært underlige drømmer om Afrika og en kvinne på vei gjennom Sahara og tåken nede i dalen letter aldri. Den nokså periodiske forsyningen av mat opphører og det går langsomt opp for dem at sivilisasjonen er ferd med å gå til grunne rundt dem. Heldigvis overlever de på mirakuløst vis og med nok ressurser til å forsøke å komme seg bort fra dalen. De setter nesen i retning av et kloster i Sveits som de har grunn til å tro at har overlevd den store pesten. De flyr med et lite fly via Oslo til Sveits og finner heldigvis noen andre de kan leve sammen med. Men historien slutter ikke der og i avslutningskapitlene i boka trekker Nygaardshaug inn drømmen fra Afrika som noe mer konkret og som en mulighet for et liv videre.

Heller ikke i denne boken klarer Nygaardshaug sin fasinasjon for tapte store sivilisasjoner å ligge. Det er en form for puslespill som er et gjennomgangstema i boken som knytter boken sammen og som peker til tapte former for logikk og alternative rasjonaler som vi i vår sivilisasjon har glemt. Denne tematikken er etter hvert blitt litt utbrukt hos Nygaardshaug, men det ser ikke ut som om han klarer å slippe den likevel. Det er mulig at det er på tide å slippe den ballen for en stund....

Men summa summarum; fortreffelig sommerlektyre, for de som ikke har problemer med jordens undergang som underholdningstema :-)