Dette er både en reiseskildring og en episk roman. Den handler om reise fra den gamle verden til den nye, fra gamle dager til dagens virkelighet. Den beskriver forfatterens besteforeldre og deres oppbrudd fra Lilleasia i begynnelsen av forrige århundre. De har mer i bagasjen enn de aner og det er mange tilfeldigheter som gjør at deres opplevelser ender opp med de resultatene det faktisk gjør.
Fortelleren i, bokens jeg-person, er en tvekjønnet person. Han er oppdratt som jente, men er genetisk sett en gutt. Fysisk er han noe midt i mellom. Tvekjønnetheten skyldes en genfeil svært langt tilbake i historien, men den kommer tilsyne i fortelleren som en følge av litt for tette bånd mellom søsken og fetter/kusine. Fortelleren vever sammen genetikk med anekdoter om sine foreldre og besteforeldre på en måte som gjør at det aldri bli vanskelig eller kjedelig, men innholdsrikt og substansfylt nok til at man kan lære av det.
Rammeverket i historien er episk, selv om det er en metahistorie knyttet til fortellerstemmens små innsmett om hans egen nåværende situasjon. Fortellingen starter i en liten by i Tyrkia, følger reisen til de den gang så unge besteforeldrene over Atlanterhavet og til bilbyen Detroit. Videre følger vi en del av det greske miljøet i Detroit, i passelig detaljert form, gjennom nesten 6 tiår. Selv om det er mange artige figurer og ikke minst svært sprudlende episoder er det sjelden fortelleren sklir for langt unna tematikken.
Som god litteratur skal, så er også dette en bok med flere lag av betydning og mer enn ett tema. Tematikken rundt tilhørighet og båssetting av mennesker er viktige temaer som boken ikke er for eksplisitt på, men som vekkes til live med ujevne mellomrom. Det gis ikke mange svar her, men det pekes på sammenhenger og muligheter, mer enn på bastante sannheter.
Og som den episk fortellingen den er så renner den litt ut i sanden på slutten. Det er jo et trekk ved episke fremstillinger, de avsluttes ikke. Det er både deres styrke og deres svakhet.
Anbefales på det sterkeste.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment