Sunday, October 23, 2005

Carlos Ruiz Zafón: Vindens skygge

En skikkelig oppskrytt bok som har herjet leselister, utlånsavdelingen på biblioteket, avisens litteraturomtaler og alle andre steder det har blitt utvekslet informasjon om bøker det siste halve året. At den er oppskrytt er ikke alltid uten grunn. Denne gangen er det i alle fall ikke uten grunn. Selv om boken handler om en annen bok, handler den heldigvis om en lang rekke andre saker. Mest om mennesker.

Hovedpersonen i boken, Daniel, finner en bok i "De glemte bøkers kirkegård", en besynderlig samling forlatte skrifter gjemt bort i en labyrint av et privat bibliotek et sted i Barcelona. Han blir besatt av boken og bruker svært mye av sine krefter de neste 10 årene på å finne ut sannheten om forfatteren og hans liv og levnet. Den boken han finner heter også Vindens skygge forfattet av en viss Julian Carax. Det viser seg å være kun et eksemplar av denne boken, alle de andre er brent eller blitt borte. Daniel lar seg vikle inn i relasjoner til forleggeren av bøkene til Julián Carax, finner frem til Julians venner og fiender, mer eller mindre tilfeldig og frivillig.

Daniel selv går gjennom endringer og erfaringer slik andre tenåringer gjør det, og dette er vevd inn i historien om hvordan han graver etter sannheten om Carax og bøkene hans.

Forfatteren av boken har levd et mystisk og desperat liv som pianist på et bordel i Paris. Han er vokst opp i Barcelona under forhold som ligner på Daniels egne uten at det er påfallende overlapp. Daniel finner frem til viktige hendelser, kjærlighets historier, innfløkte vennskap og ser konturene av fordums storhet i Barcelonas familiedynastier underveis på sin leting etter Sannheten.

Dette handler om de små tingene som endrer livet til et vanlig menneske, kanskje er det skjebnen, kanskje er det tilfeldigheter. Det som det ikke er tvil om er at små detaljer skaper store endringer og at det aldri er mulig å se konsekvensene før lang tid etter.

En rik bok, av og til litt vel dramatisk, føljetongaktig, men sjelden kjedelig og aldri til å kaste i veggen. Anbefales.

No comments: