Liten bok om de små tingene her i verden. Det er ikke store heroiske personer Frobenius nærmer seg i denne lille, men absolutt innholdsrike fortellingen.
Hovedpersonen, Jon, lever i en liten verden, sin egen verden. Han har en familie i oppløsning, magre minner, dårlige eller i det minste rare forhold til sine søsken og en far som nærmest er en grønnsak. Frobenius har stengt Jon inne i en liten bygd på østlandet, ikke langt unna de store viddene. Det skjer ingen ting i bygda, tiden står stille. Ingen i bygda bryr seg om noen andre, og Jon bryr seg ikke noe om dem. Jon prøver å finne minnene, minner om familie, om moren som tok livet av seg. Han prøver å lage et slags mønster i hodet sitt og livet sitt slik at ting henger sammen. Men jo mer han tenker jo mindre og rare blir verden hans.
De små tingene Frobenius snakker om i denne boken er veldig allmenmenneskelige, det er lett å kjenne seg igjen. Men det er en nokså trist liten bok og bør ikke leses hvis du ikke har hodet over vannet sånn passelig. En god bok, men tøff.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment