Kjell Askildsen: Thomas F´s siste nedtegnelser til almenheten

Dette er kort og godt. Veldig kort og veldig godt. En gammel mann og hans verden blir et lerret som Askildsen maler ensomheten på. Han maler grå strøk med en grå pensel på et grått lerret. Boken inneholder en håndfull noveller. En lenger og fem-seks svært korte noveller. Det er ikke mange ord i hver novelle, men man har følelsen av at Askildsen veier hvert eneste ord før han går tur med det rundt halve Oslo. Det er ikke mange ordene som kommer helskinnet tilbake igjen. Det blir meget streng tekst av prosjektet til Askildsen. De korte novellene er i all hovedsak om det å være gammel og alene. Den lange novellen har langt mer handling. Her er det interaksjon. To mennesker som virker på hverandre. De virker ikke særlig positivt på hverandre, men de virker på hverandre. Den ene er en politimann, den andre er mistenkt i en sædlighetssak. Det foregår mye i en slik sak og Askildsen klarer å lage en forfølgelsens patologi, og en utvikling av skam og skyld som er svært ekte, med svært enkle midler. Men til syvende og sist er også denne novellen om den stor ensomheten.

På mange måter stemmer det inntrykket man får av forfatterens indre med de grå bildene man ser av Askildsen på trykk. En gammel, grå og tankefull mann..